God Jul og Godt nyttår!

Nå har jeg vært hjemme i Norge en uke. Det var utrolig trist å dra fra alle mine venner i Ecuador så tårene kom i bøtter og spann. Tiden der vil jeg alltid ha i mitt hjerte og vil gjerne reise tilbake en dag. Men mine kjære gode venner gjorde hjemkomsten bedre for meg enn ventet. Når jeg og Anita ankom Oslo ble jeg møtt med to jublene jenter som hadde blomster, plakat, ballong og flagg i tillegg til fruktnøtt og superchips:) Tusen takk Line og Margrethe! Dere er fantastiske!

Etter en natt i Oslo gikk turen videre til Sola flyplass, jeg fikk se mor og far og det var kjekt, men plutselig ser jeg ei jente som sniker seg opp bak far sin rygg....min tanke er..."det er noe kjent med henne"??? Det er jo CAMILLA og SILJE kom hoppende på min rygg! Det var så uventa og så utrolig utrolig kjekt å se dem igjen! Fytti så glad jeg ble:)

Nå har jeg vært her en uke som sagt, julaften har vært, men julefølelsen som jeg trodde jeg kom til å kjenne mye bedre i år kom egentlig ikke i det hele tatt. Det som er rart med å være hjemme er at det meste her er likt så jeg føler at tiden har stått stille i fire mnd. og at jeg egentlig ikke har vært borte....

Men her har dere noen bilder av min siste tid i Ecuador:)Lina, mi kusine og familien! Tusen takk for en flott tid i Ecuador med dere!

Meg og Matthew:)

Meg og noen av de herlige barna på Centre creer!

Hvis dere lurer på hva disse to holder på med kan jeg si at dette er appelsindansen! :)

Meg og Erick!

Rut.....Mi amiga! Hun kalte meg alltid for mi amiga på morningen når jeg kom å henta ho i bilen!

Meg og Angel! For en nydelig gutt!

Jordi!!!! Første gang jeg var på Centeret kom han løpende mot meg og jeg fikk en god klem av ham, han er en så utrolig god gutt, men veldig triste øyne!

Angel og meg igjen!

TJUEFEM ÅRS DAG I ECUADOR!!!

Her er Anita, Nahuelito og meg. Vi har fått hver vår bamse som skal være Nahuel!:)

Anita, Rakel, Theofelo og meg! For noen så herlige mennesker som jobber på Casa! Savner de masse!

Theofelo og Rakel!

Zally! Un taxi por favor????:) Mi Amigo! Hairo, Rakel og Marco! Hver dag når jeg kom hjem fra jobb var Hairo der og det var alltid like kjekt å høre MI AMIGA! fra han!

Mi ultima dia en Ecuador!

Naa sitter jeg her paa Casa og slapper av de siste timene jeg har igjen i Ecuador. Kofferten er starks ferdig lukket og inneholder mange gode minner fra en innholdsrik tid her nede.

Jeg hater avskjeder alle som kjenner meg, kanskje bare litt til og med vet at avskjeder er kanskje noe av det jeg er daarligest paa og dermed er ikke dette egentlig en goy dag for meg. Jeg har faatt mange gode venner her nede og det aa ikke vite om jeg kommer til aa faa sett dem igjen eller ei er ikke noe goy i det hele tatt!

Tiden her har vaert mye, men mest av alt fantastisk! Jeg har laert mye om meg selv og om hvor store forskjeller det er paa saa mange ting. Jeg har blitt ordentlig glad i Ecuador og det er et land som for alltid vil vaere i mitt corazon!:) Paa mange maater er Ecuador mitt andre hjem!

Jeg er utrolig takknemlig for den tiden jeg har faatt vaere her! Takk til alle misjonaerer, volontorer og venner i dette land!

I gaar ble jeg 25 aar!!!!!! Eller som Gloria ville sagt, "bare 5 aar igjen til 30" :) Jeg hadde en fin dag, men det kom ikke saa veldig bursdagsfolelse fordi det var saa veldig varmt her, men dagen var absolutt fin! Tusen takk for alle gratulasjonene! De betyr mye naar jeg er borte fra dere mine naerme paa en bursdag!

Naa er det ikke lenge igjen til jeg gaar paa Norsk jord. Jeg kommer til Oslo 23:30 torsdag 18. og er paa Sola fredag 19 Kl. 12:15!

Gleder meg til aa se dere alle igjen!

Stor klem for siste gang fra Ecuador!......Snufs!

Mi ultima dia en trabaja!

Naa begynner det aa gaa opp for meg at dette oppholdet i Ecuador naermer seg slutten. I dag var siste arbeidsdag paa jobb og taarene var ikke lenger aa holde tilbake.

Jeg og Ida stod iherdig aa venta paa buss nr.16 i dag, men alle som kom kjorte forbi to hvite jenter i rodkledde t skjorter, noe som egentlig er litt rart siden vi aldri har hatt problem tidligere med aa komt oss paa en buss, dette gjorde til at vi kom mye senere frem til Isla hvor vi maatte finne en motortaxi. Taxien kjorte og kjorte, langt inn i Nigeria og vi saa at klokka begynte aa tikke farlig mot klokka 08:00. Vi provde aa forklare hvor vi skulle, men det var vist veldig vanskelig aa forstaa saa litt etter 8 kom vi lopende inn porten hvor alle barna stod flott i formacion. Jeg stilte meg med min klasse og maatte straks frem for aa si hade og takk for meg og da var det gjort. Taarene kom og kom.

Etterpaa gikk vi til klassen og jeg hadde lagt en album til klassen min. Jeg hadde i tillegg skrevet hilsen til alle og da naar min kjaere Angelito bryter sammen i graatt fordi jeg skal dra var det ikke lett aa vaere Anne Liv. Jeg provde aa ta meg sammen og dagen gikk videre. Vi koste oss og laga varm sjokolade. Naar klokka begynte aa naerme seg 12:00 var det paa tide aa si hade. IKKE GOY!!!!

Rut hun ene jenta i klassen nekta aa gi meg klem, hun ville egentlig ikke snakke til meg en gang....naar jeg da spurte om hun ikke ville prate med meg fordi jeg skulle dra og hun svarte ja kom taarene paa nytt og de stoppa ikke. Da jeg bar henne ut i bilen fikk jeg til slutt en god lang klem. Videre gikk jeg bort igjen til bilen til Angel og Matthew for aa si hade paa nytt, naar jeg da igjen saa Angel begynne aa graate klarte jeg ikke mer......dette er helt forferdelig.

Naar alle barna hadde dratt skulle laerne prate med meg, jeg fikk kort og mange fine ord.

Det er grusomt at jeg mest sansynlig aldri kommer til aa treffe disse barna igjen!

Jeg skal faa lagt ut bilder naar jeg kommer hjem til Norge, men akkurat naa funker ikke dataen min her.

Om en uke drar jeg til Norge, gleder meg til aa treffe folk igjen, men grusomt aa dra herifra ogsaa!

Hei igjen!

Ville bare si takk for all forbonn! Det hjelper!

Tiden min her begynner aa renne ut......om to uker er jeg i Oslo paa denne tiden eller noe saant, sprott aa tenke paa. Samtidig som jeg gleder meg veldig til aa komme hjem blir det ogsaa utrolig trist aa reise her i fra. Min verden er ikke lenger den samme.....

Men jeg gleder meg til aa se folk igjen!

Klem klem