Mi ultima dia en trabaja!
Naa begynner det aa gaa opp for meg at dette oppholdet i Ecuador naermer seg slutten. I dag var siste arbeidsdag paa jobb og taarene var ikke lenger aa holde tilbake.
Jeg og Ida stod iherdig aa venta paa buss nr.16 i dag, men alle som kom kjorte forbi to hvite jenter i rodkledde t skjorter, noe som egentlig er litt rart siden vi aldri har hatt problem tidligere med aa komt oss paa en buss, dette gjorde til at vi kom mye senere frem til Isla hvor vi maatte finne en motortaxi. Taxien kjorte og kjorte, langt inn i Nigeria og vi saa at klokka begynte aa tikke farlig mot klokka 08:00. Vi provde aa forklare hvor vi skulle, men det var vist veldig vanskelig aa forstaa saa litt etter 8 kom vi lopende inn porten hvor alle barna stod flott i formacion. Jeg stilte meg med min klasse og maatte straks frem for aa si hade og takk for meg og da var det gjort. Taarene kom og kom.
Etterpaa gikk vi til klassen og jeg hadde lagt en album til klassen min. Jeg hadde i tillegg skrevet hilsen til alle og da naar min kjaere Angelito bryter sammen i graatt fordi jeg skal dra var det ikke lett aa vaere Anne Liv. Jeg provde aa ta meg sammen og dagen gikk videre. Vi koste oss og laga varm sjokolade. Naar klokka begynte aa naerme seg 12:00 var det paa tide aa si hade. IKKE GOY!!!!
Rut hun ene jenta i klassen nekta aa gi meg klem, hun ville egentlig ikke snakke til meg en gang....naar jeg da spurte om hun ikke ville prate med meg fordi jeg skulle dra og hun svarte ja kom taarene paa nytt og de stoppa ikke. Da jeg bar henne ut i bilen fikk jeg til slutt en god lang klem. Videre gikk jeg bort igjen til bilen til Angel og Matthew for aa si hade paa nytt, naar jeg da igjen saa Angel begynne aa graate klarte jeg ikke mer......dette er helt forferdelig.
Naar alle barna hadde dratt skulle laerne prate med meg, jeg fikk kort og mange fine ord.
Det er grusomt at jeg mest sansynlig aldri kommer til aa treffe disse barna igjen!
Jeg skal faa lagt ut bilder naar jeg kommer hjem til Norge, men akkurat naa funker ikke dataen min her.
Om en uke drar jeg til Norge, gleder meg til aa treffe folk igjen, men grusomt aa dra herifra ogsaa!
5 Comments:
Hei hei Anne Liv.
Dette høyrtes ikkje lett ut. Tenke du he hatt ein forferdelig dag. Tenk at du he gjort noge heilt fantastisk der du he vore. Du æ gode :-) Skal vel verta godt å koma heim nå? Lykke te, å hels te dei så er igjen.
d e iallfall noen her hjemme som gledå sæ t du kommer hjem :)
hei hei snuppeduppa mi:)
ikke lett å si ha det!!det tror e virkelig på. man blir så glad i de! men e e stolt a dæ! tenk så mye godt du har gjort for disse barna:)
gleder meg til å se dæ igjen når det enn måtte bli!håper ikke det blir alt for lenge til!!
gla i dæ:)klem siljevanilje
JENTENE I ECUADOR calling :)
TAKK for mail paa facebook, du er super :)
Haaper ferien paa monte anita og langs kysten er flott!!! tenker brunfargen er SMUKK!;) Haaper og du faar fine siste dager i Guayaquil, og at bursdagen blir en knall opplevelse!
Vi savner latteren din, den er best!
goooode klemmer fra oss fire mer og mindre brune jenter
16.desember: i dag har anne liv bursdag:)gratulerer masse med dagen vennen!
ha en super bøsta:)
glad i deg
klem silje og filip
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home