Nå sitter jeg her i hengekøya på Casa, hørres ikke feil ut.......

Dagen i dag har vært en rar dag og jeg sitter her å tenker over hvor rart det er her.....jeg går på jobb om morningen, kommer hjem i ett halv to tiden også har jeg det fint.....

På sentre creer hvor jeg jobber er det mange triste liv, noen er mer synlig enn andre, men de fleste har det grusomt i sitt hjem, misbruk av forskjellige slag og boforhold som man ikke skulle tro var mulig. På en måte føler jeg meg så ubrukelig på jobb, ikke forstår jeg så mye av det som blir sagt og ikke får jeg respekt av barna til å klare å holde ro i klassen, men så er det det da.....jeg kan gi dem kjærlighet og godhet, noe de kanskje ikke får så mye ellers og da blir det plutselig en enda mer frustrendes tilværelse, man blir glad i barna og ønsker dem alle det beste, men så får man vite at den har det slik og den andre har det slik hjemme også står jeg der hjelpesløs......staten kan ikke ta barna ut av hjemma fordi det er ikke kapasitet til det. Også fortsetter det misbruken på alle slags grusomme måter og det er ikke noe som kan gjøres. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å gi dem noen litt bedre timer i løpet av dagen!