










Etterpå tok Siv Anett meg med videre inn i slumområdet og det var ikke noe fint syn som møtte meg. Jeg måtte spør flere ganger om det virkelig var folk som bodde i disse husene det var jo på en måte ikke noe hus. Her er de konstant redde for å miste det lille de eier eller at noe skal skje og det i sitt eget hus.....hvor en skal føle seg tryggest. Det ble rart for meg å se familiene og ungene som sprang rundt. Når vi kjørte inn i strøket fikk jeg beskjed om å låse døra og rulle opp vinduet, det er jo fordi jeg er hvit og rik i deres øyne, men da å se jenter på to tre år springe alene i gate ble veldig rart for meg. Noen gutter vi traff på løp rundt og rundt bilen med et ødelagt gummihjul og det var leken deres. De løp barføtt i all søpla....tanken på at de løp rett på en sprøytespiss var ganske stor.
Det blir spennende å begynne å jobbe og komme i kontakt med de der ute, selv om det kanskje ikke er det tryggeste stedet på denne jord ønsker jeg å gi dem det jeg har å gi av kjærlighet.
Dette kommer til å bli et bra, men også utfordrende halvår. Jeg er glad jeg er her og jeg har det veldig bra! Takk til alle som følger med på bloggen:) Chao!
3 Comments:
for noen herlige barn:)
jeg tror på at du kommer til å få et spennende og innholdsrikt halvår anne liv!
lykke til videre!!
gla på du
klem silje
Hurra! Bilder!
:-)
Du ser bra ut, Anne Liv!
Veldig bra ut.
Vi følger med deg!
Heia min kjære!! I miss u!! Lenge siden nå.. Kjekt å følge med på det du gjør!!
Håper snart å få snakket/ chattet ;) med deg igjen!!!
LOVE YA A LOT !
Ingrid
Post a Comment
Subscribe to Post Comments [Atom]
<< Home