På fredag ble jeg med Siv Anett hun ene misjonæren til det ene senteret i sør som jeg mest sannsynlig kommer til å jobbe på. Senteret hadde 10 års jubileum og det var duket for eventyr dramatisering av Rødhette og dans av ei dansegruppe. Etterpå var det stand rundt forbi med alt mulig fra såpe til sying, lakking av negler og smykker til mat og maling av bilder. Ungene var helt herlige og jeg ble ganske populær når de så jeg hadde med meg kamera, ungene skulel selv ta bilde eller bli tatt bilde av. På noen av de øverste bildene startet det med en gjeng på to tre jeg skulle ta bilde av, og på et min var det kanskje 30! Alle stormet til.

Etterpå tok Siv Anett meg med videre inn i slumområdet og det var ikke noe fint syn som møtte meg. Jeg måtte spør flere ganger om det virkelig var folk som bodde i disse husene det var jo på en måte ikke noe hus. Her er de konstant redde for å miste det lille de eier eller at noe skal skje og det i sitt eget hus.....hvor en skal føle seg tryggest. Det ble rart for meg å se familiene og ungene som sprang rundt. Når vi kjørte inn i strøket fikk jeg beskjed om å låse døra og rulle opp vinduet, det er jo fordi jeg er hvit og rik i deres øyne, men da å se jenter på to tre år springe alene i gate ble veldig rart for meg. Noen gutter vi traff på løp rundt og rundt bilen med et ødelagt gummihjul og det var leken deres. De løp barføtt i all søpla....tanken på at de løp rett på en sprøytespiss var ganske stor.

Det blir spennende å begynne å jobbe og komme i kontakt med de der ute, selv om det kanskje ikke er det tryggeste stedet på denne jord ønsker jeg å gi dem det jeg har å gi av kjærlighet.

Dette kommer til å bli et bra, men også utfordrende halvår. Jeg er glad jeg er her og jeg har det veldig bra! Takk til alle som følger med på bloggen:) Chao!